Fanny og mysteriet i den sørgende skogenDet besynderlige, de gangene Fanny tenkte p omstendighetene rundt foreldrenes bortgang, var at hun, til tross for det som voldte smerte, alltid flte seg s behersket, s likevektig, og de gangene hun senere s dem, i drmme alts, var det som om det gamle gjengangermotivet ble vendt p hodet: Da var det hun, en levende, som hjemskte de dde, da var det hun som forstyrret og kastet om p de ddes realiteter, som et fantom, som et skrmt i deres hinsidige